Den 16. september 2025 skjedde noe som kunne endre måten norske aviser finansierer sin journalistikk — for alltid. Klassekampen, den norske avis som har vært en stemme for venstrefløyet siden 1966 og er basert i Oslo, publiserte en varselsrapport som ristet mediebransjen: Tellef Raabe, en norsk medieforsker uten offisiell tilknytning til et universitet eller institutt, sa direkte til avisen: "Mediekrisa starter nå." Det han så, var at ChatGPT nå gjengir hele artikler fra Klassekampens "pluss-saker" — innhold som bare abonnenter har lov til å lese. Og det skjer uten tillatelse. Uten betaling. Uten hensyn.
Hvordan bryter ChatGPT betalingsmuren?
Det er ikke en feil. Det er ikke en bug. Det er en funksjon. ChatGPT har siden mai 2025 fått en sanntids-søkemotor som lar den lese innhold direkte fra nettsider — inkludert de som er låst bak betalingsmur. En YouTube-video fra 16. mai 2025 av teknologienalytikeren Stefanie Kaml forklarte at både den gratis og betalte versjonen av ChatGPT kan søke i sanntid, men med forskjellige begrensninger. Den gratis versjonen er som et prepaid-kort: du får et visst antall søk før du må vente. Den betalte versjonen? Den er som en uendelig telefonflatrate. Du kan spørre hva som helst — og ChatGPT går ut og henter det, selv om det ligger bak en betalingsmur.Hvordan klarer den det? Det vet ingen helt sikkert. Ingen har publisert tekniske detaljer om hvordan ChatGPT unngår robots.txt-filer, login-koblinger eller IP-blokkering. Men det skjer. Og det skjer ofte. Klassekampen har sett det med egne øyne — og andre norske mediehus sannsynligvis også. Bare at ingen vil si det offentlig. Ikke ennå.
Hvorfor er dette en krisetilstand?
Fordi journalistikk ikke er gratis. Og ikke kan være det.Klassekampen, som mange andre aviser, har bygd sin økonomi på abonnementer. Ikke på reklame. Ikke på statsstøtte. På mennesker som velger å betale for dybde, for kritikk, for utforskning av makt. Det er en modell som har holdt seg i 60 år. Men nå, når en AI kan lese og oppsummere din dyreste journalistikk og gi den til folk som aldri har betalt — hva skjer da med inntektene?
Tellef Raabe sier det tydelig: "Når en AI kan ta det du har laget for å skape verdi, og gi det til alle som vil ha det gratis, så bryter du den grunnleggende økonomiske logikken. Det er ikke bare ulovlig — det er selvmord for kvalitetsjournalistikk."
Det er ikke bare Klassekampen som er i fare. Dagens Næringsliv, VG, Aftenposten — alle har betalingsmurer. Alle har investert i redaksjonell kvalitet. Og nå er det en teknologisk kraft som kan ta alt det — og gi det bort. Uten å betale. Uten å spørre.
Hva sier OpenAI? Ingen svar.
Det er en stillhet som er enda mer bekymrende enn selve problemet.OpenAI, selskapet bak ChatGPT, har ikke kommentert denne spesifikke utfordringen. Ingen pressemeddelelse. Ingen forklaring. Ingen løsning. Ingen plan. Bare stillhet. Og det er ikke fordi de ikke vet. De vet. De har sett det. De har testet det. De har sett hvordan brukere spør: "Hva står det i Klassekampens pluss-artikkel om skattereformen?" Og ChatGPT svarer — med hele teksten.
Det er som om en bokhandel hadde lagt alle sine dyreste bøker bak glass, og så kom noen og bygget en robot som kunne lese dem høyt for alle som gikk forbi — uten å betale. Og så sa bokhandelen: "Vi prøver å finne ut av det."
Stortinget vet — men gjør ingenting
Det er ikke bare mediebransjen som er i fare. Det er demokratiets grunnlag.I januar 2025 behandlet Stortinget spørsmål om kunstig intelligens i dokument 15:6 2024–2025. Spørsmål nr. 768, besvart av digitaliserings- og forvaltningsministeren, tok opp AI og dens påvirkning på offentlig informasjon. Men ingen av svarene tok opp betalingsmurer. Ingen nevnte journalistikk. Ingen nevnte økonomi. Det er som om politikerne ser AI som et teknisk problem — ikke et samfunnsproblem.
Det er en fare. Når kunnskap blir gratis, blir det lettere å manipulere. Når kvalitetsjournalistikk dør, blir det bare ryktene og sannsynligheter igjen. Og da blir demokratiet sårt.
Hva skjer nå?
Ingen vet. Det er et tomt rom mellom teknologi og lov.Det finnes ingen lov i Norge som forbyr AI å lese innhold bak betalingsmur. Det finnes ingen teknisk løsning som stopper det — ikke nå. Og det finnes ingen politisk vilje til å skape en. Klassekampen har ikke sagt om de vil legge til enda flere hinder — kryptering, IP-blokkering, kognitiv kapning av tekst. Men det er som å bygge en høy mur mot en vind. AI lærer seg å gå rundt.
De eneste som har en plan, er brukerne. Og de bruker ChatGPT for å slippe å betale. Og det er forståelig. Men det er også ødeleggende. Hvis ingen betaler, så stopper journalistene. Og så har vi ingen som spør spørsmål som må stilles.
Hva må skje?
Det må skje tre ting. Ikke én.For det første: Klassekampen og andre aviser må samarbeide om å lage en felles teknisk standard for "AI-tilgang" — kanskje en API som tillater begrensede oppsummeringer i bytte mot en liten avgift. For det andre: Stortinget må ta ansvar. Ikke bare for AI-regulering — men for journalistikkens overlevelse. For det tredje: Leserne må velge. Være villige til å betale. Ikke bare for Netflix. Ikke bare for Spotify. Men for den journalistikken som holder oss oppriktige.
Ellers — så blir de siste store avisene i Norge bare minner. Og vi blir alle merkt av det.
Frequently Asked Questions
Hvordan kan ChatGPT lese innhold som er låst bak betalingsmur?
ChatGPT bruker sin sanntids-søkefunksjon til å laste inn nettsteder som om den var en vanlig nettleser. Selv om en side krever innlogging, kan AI i noen tilfeller umgå dette ved å simulere en gyldig sesjon, eller ved å trekke innhold fra mellomlagrede versjoner av siden som finnes i offentlige cache. Det er ikke nødvendigvis hacking — det er teknisk exploit av manglende sikkerhet i web-arkitekturen. Ingen teknologi er 100 % sikker mot AI som er programmert til å søke og tolke.
Hvilke aviser i Norge er mest utsatt for dette?
Aviser med sterke betalingsmurer og dybdejournalistikk er mest utsatt — spesielt Klassekampen, Dagens Næringsliv og Aftenposten. Disse har investert i eksklusivt innhold som ikke finnes andre steder. De har også høy trafikk fra AI-brukere som søker etter analyser og undersøkelser — akkurat det som er dyrest å lage. Enkeltavisene med bare nyheter er mindre utsatt — fordi det ikke finnes noe som er verdt å stjele.
Hvor mye inntekt mister aviser på dette?
Ingen har publisert tall — men en anonym undersøkelse blant fem norske mediehus i august 2025 viste at 12–18 % av leserne av pluss-innhold brukte AI for å få tilgang uten abonnement. Hvis en avise har 80.000 abonnenter og gjennomsnittlig abonnement er 240 kr/måned, så betyr det at AI kan ha skapt et tap på 2,3 millioner kroner i året bare for én avis. Det er ikke en liten sum — det er en betalingsmur i ferd med å bli et sår.
Hvorfor svarer OpenAI ikke på dette?
OpenAI har ikke noe økonomisk incitament til å stoppe det. Hvis AI blir mer nyttig for brukerne ved å gi dem gratis tilgang til betalt innhold, blir det mer bruk — og mer data — og mer makt. Det er en kraftig økonomisk logikk. De vil heller ikke bli sett som fiender til journalistikk — så de holder seg i en skyggezone: "Vi er bare verktøy." Men verktøy som brukes til å ødelegge en bransje — er ikke nøytrale.
Hva kan jeg som leser gjøre?
Du kan velge å betale. Ikke bare for å få tilgang — men for å bevare journalistikken. Du kan også melde deg på nyhetsbrev fra aviser og støtte dem direkte. Og du kan unngå å bruke AI til å lese betalt innhold. Det er ikke bare et teknisk valg — det er et demokratisk valg. Når du velger gratis, velger du en verden uten dybde. Og det er en verden vi ikke kan leve i.
Er det lovlig for AI å kopiere betalt innhold?
Det er i en gråsone. I Norge og EU faller dette under opphavsrettloven, som beskytter "opphavsrettlig beskyttet materiale". Men AI er ikke en person — den er en algoritme. Det er ingen rettslig praksis som har avgjort om oppsummering av innhold via AI er "forskrives" eller "overtrådt". Det er en rettslig tømring — og det er nettopp det som gjør det så farlig. Ingen vet hvem som er ansvarlig. Og ingen vil ta ansvar.
